Programområdet for Samfunnsfag
Vi tilbyr disse programfagene til valg
HISTORIE OG FILOSOFI 1
Oldtid og myter
Hovedområdet oldtid og myter dreier seg om mennesker, samfunnsforhold og ideer i eldre kultursamfunn, Det handler om myter som erkjennelsesform og historiefortellinger. Tidsforståelse og hva ikke-skriftlige kilder kan fortelle om samfunnene, inngår i hovedområdet.
Antikken og samtalen
Hovedområdet antikken og samtalen dreier seg om utviklingen av kulturene rundt Middelhavet. Naturfilosofien og den athenske filosofien om menneske og samfunn inngår i hovedområdet. Det handler om de første historiske beretningene menneskene skapte og hva beretninger betyr i historieforskning. I hovedområdet er filosofisk samtale og begrepsutvikling sentralt.
Middelalder og kildebruk
Hovedområdet middelalder og kildebruk handler om endringene i samfunn og tenkemåter i perioden. Religionenes og filosofiens betydning for kulturspredning og menneskers tenkning er sentralt. Hovedområdet handler om vurdering av historiske kilder og betydningen av ”store fortellinger”, periodisering, kontinuitet og forandring.
Renessanse og forklaring
Hovedområdet renessanse og forklaring handler om samfunnsforståelse og utviklingen av ideer i renessansen. Det omfatter også reformasjonen og boktrykkerkunstens betydning for utviklingen i Europa. Sentrale fagbegreper som sammenlikning, forklaring, motiv, årsak og virkning inngår i hovedområdet.
Opplysningstid og perspektiver
Hovedområdet opplysningstid og perspektiver dreier seg om idéspredningen som fulgte av vitenskapsrevolusjonen, og om utviklingen av frihetsidealene. Sentrale tenkeres oppfatning om stat og samfunn i perioden inngår i hovedområdet. Det handler også om hvordan historie kan vurderes fra ulike perspektiver og synsvinkler og oppfattes forskjellig.
Nyere tid og kritisk tenkning
Hovedområdet nyere tid og kritisk tenkning handler om framveksten av industrisamfunnet og industrialiseringens betydning for mennesker og samfunn. Det dreier seg om ideologiske brytninger i perioden. Utviklingen av historievitenskapen og hvordan ulike historieforståelser og filosofitradisjoner har preget menneskers identitet og kultur, individuelt og kollektivt, inngår i hovedområdet. Det handler også om hvorfor kritisk tenkning er viktig innenfor historievitenskap og filosofi.
HISTORIE OG FILOSOFI 2
Mennesket i moderne tid
Hovedområdet mennesket i moderne tid dreier seg om moderniseringsprosessene fra midten av 1800-tallet, og hvordan de former og blir formet av mennesker. Sentralt er filosofiske diskusjoner omkring det moderne og det postmoderne i samfunnet og i menneskers tenkning. Hvordan mennesker i moderne tid samler historisk erfaring og utvikler historiebevissthet, inngår i dette hovedområdet.
Kunnskap og sannhetssøken
Hovedområdet kunnskap og sannhetssøken handler om vitenskapelig metode. Hovedområdet dreier seg om sannhet og objektivitet, og hvordan vitenskapen har preget moderne samfunn. Naturvitenskapens begrensninger og utfordringer og utviklingen av nye metoder inngår i hovedområdet.
Eksistens og mening
Hovedområdet eksistens og mening handler om hvordan mennesket har reflektert over eksistensielle og etiske spørsmål i møte med samfunnsendringer i moderne tid. Å identifisere og diskutere menneskesyn og historiske identiteter er sentralt i hovedområdet.
Felleskap, produksjon og forbruk
Hovedområdet felleskap, produksjon og forbruk dreier seg om hvordan endringer i produksjon og forbruk har preget menneskers hverdag og forestillinger. Det handler om hvordan sosial tilhørighet og etnisitet har satt grenser for mennesker, og hvordan grensene har vært utfordret, overskredet og endret. Samfunnssyn og kulturforståelse og hvordan filosofer diskuterer kultur og samfunn, inngår i hovedområdet.
Politiske ideer og ideologier
Hovedområdet politiske ideer og ideologier dreier seg om hvordan ideer og tenkemåter former ideologier. Det handler om hvordan ideologier har påvirket mennesker, politisk tenkning og samfunnsinstitusjoner i nyere tid. Forholdet mellom autoritær og demokratisk tenkning og mellom idealer, mål og virkemidler i politikken inngår i hovedområdet.
Historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk
Hovedområdet historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk handler om hvordan historie blir forstått og brukt av individer, grupper og samfunn. Det dreier seg om historiesyn og hvordan kunnskap om fortiden utformes gjennom erindring, kritisk undersøkelse og diskusjon.
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1
Medieutvikling
Hovedområdet medieutvikling omfatter norsk mediehistorie og funksjonene til media i et historisk, politisk, økonomisk, kulturelt og etisk perspektiv. Ytringsfrihet og pressens rolle i utvikling av demokratiet står sentralt i hovedområdet. Hovedtrekkene ved norsk mediepolitikk er også med i hovedområdet.
Uttrykksformer
Hovedområdet uttrykksformer handler om tradisjonelle og digitale medium. Journalistiske arbeidsmåter og de etiske retningslinene som gjelder for media, står sentralt. Utforming av ulike medieprodukt hører med til hovedområdet. Det dreier seg også om typiske trekk ved informasjon og underholdning, journalistikk, reklame og propaganda. Hovedområdet omfatter søkestrategier og kildekritikk.
Medium, individ og samfunn
Hovedområdet medium, individ og samfunn handler om kommunikasjonsformer og kommunikasjonsmodeller. Det omfatter hvordan ny teknologi og digitalisering endrer tradisjonelle kommunikasjonsmønstre og fører til konvergens. Hovedområdet handler også om ulike påvirkningsmodellar og hvordan ulike medium kan påvirke hvordan folk oppfatter seg selv og verden. I tillegg dreier det seg om etniske og flerkulturelle utfordringer, likestilling, kjønn og klasse.
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 2
Medieutvikling
Hovedområdet medieutvikling handler om internasjonal mediehistorie. Internasjonal mediestruktur og den sterke globale eierkonsentrasjonen står sentralt. Sør-nord-problematikken og mediestrukturen i utviklingsland er en del av hovedområdet.
Uttrykksformer
Hovedområdet uttrykksformer omfatter ulike medietekster som utgangspunkt for analyse, opplevelse og vurdering. Det handler om utforming av ulike medieprodukt, bruk av dramaturgiske virkemiddel og evaluering av egne og andres medieprodukt. Hovedområdet dreier seg også om medias rolle som kunst- og kulturformidler.
Medium, individ og samfunn
Hovedområdet medium, individ og samfunn handler om påvirkningsstrategier i ulike typer medieprodukt, og hvordan media kan forme holdninger, normer og verdier. Det omfatter også regelverk som gjeld opphavsrett, personvern og ytringsfrihet. Medieideologier og utvikling av informasjonskløfter i samfunnet nasjonalt og internasjonalt hører med til hovedområdet.
RETTSLÆRE 1
Metodelære
Hovedområdet metodelære omfatter sentrale faglige begreper, etikk og rettshistorie, lovtolking og juridisk metode som grunnlag for å løse juridiske problemstillinger.
Familierett
Hovedområdet familierett handler om samlivsformer, med vekt på regler om samliv og skilsmisse i ekteskapsloven. Familierett omfatter reglene i barneloven om forholdet mellom foreldre og barn, reglene om retter som barn har, reglene i vergemålsloven om den rettslige handleevnen til barn og FNs barnekonvensjon.
Arverett
Hovedområdet arverett handler om reglene i arveloven om arv etter lov og etter testament. Det handler også om samisk rettsoppfatning på dette området. Retten til uskifte og stillingen til samboar og registrert partner ved arveoppgjer hører også med til dette hovedområdet.
Arbeidsrett og likestilling
Hovedområdet arbeidsrett og likestilling handler om retter og plikter som arbeidstakeren og arbeidsgiveren har, med vekt på arbeidsmiljøloven. Det omfatter også de sentrale reglene i samband med tilsetting og oppsigelse, ferieloven, likestillingsloven og diskrimineringsloven.
Strafferett
Hovedområdet strafferett handler om allmenne regler i straffeloven, vilkår for straff og spesielle regler om tyveri, underslag, nasking, legemsfornærmelse og drap. I tillegg handler hovedområdet om veitrafikkloven. Reaksjonssystemet og kriminologi hører også med i dette hovedområdet.
Rettergangsordning
Hovedområdet retteargangsordning handler om hvordan rettssikkerheten er tatt vare på gjennom domstolsordningen og de viktigste internasjonale domstolene.
RETTSLÆRE 2
Metodelære
Hovedområdet metodelære omfatter sentrale faglige begrep, etikk og rettshistorie, lovtolking og juridisk metode som grunnlag for å løse juridiske problemstillinger.
Erstatningsrett
Hovedområdet erstatningsrett handler om både lovbestemte regler (skadeserstatningsloven og bilansvarsloven) og ikke lovbestemte regler om subjektivt og objektivt ansvar i samband med skader. Ansvaret til barn, foreldre og arbeidsgiver er et sentralt tema.
Menneskerettigheter
Hovedområdet menneskerettigheter dreier seg om sentrale konvensjoner og traktater om menneskerettigheter blant annet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Hovedområdet handler også om reglene for personvern. Avtalerett Hovedområdet avtalerett omfatter hovedprinsippene i avtaleretten, reglene om inngåelse av avtaler, fullmaktslære, ugyldiget og prinsipper for utfylling og tolking av avtaler.
Kjøpsrett og forbrukerrett
Hovedområdet kjøpsrett og forbrukerrett handler om rettigheter og plikter som kjøperen og selgeren har etter kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven og angrerettsloven. Forbrukertvistloven og markedsføringsloven er også viktige tema.
Forvaltingsrett
Hovedområdet forvaltingsrett dreier seg om hvordan forvaltningen er organisert. Reglene i forvaltingsloven om gyldighet og saksbehandling er sentrale. Hovedområdet handler også om offentlighetsloven og sentrale forutsetninger i miljøretten.
SOSIOLOGI OG SOSIALANTROPOLOGI
Samfunnsvitenskapelige tenkemåter
Hovedområdet samfunnsvitenskapelige tenkemåter handler om tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi, sosial atferd og sosiale systemer. Det dreier seg også om hvordan samfunnsforskeren innhenter kunnskap om samfunnet.
Kulturforståelse
Hovedområdet kulturforståelse handler om likheter og forskjeller mellom kulturer. Det dreier seg også om stabilitet og endring i kulturer, familie- og slektskapsordninger, ekteskapets funksjoner og religionens betydning for individ og samfunn.
Sosialisering
Hovedområdet sosialisering dreier seg om sosialisering i ulike kulturer, primær- og sekundærgrupper og om massemedienes rolle i sosialiseringen. Det handler også om kommunikasjon mellom mennesker og sosiale avvik.
Produksjon og arbeid
Hovedområdet produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn. Det dreier seg om organisasjonsteorier, arbeidsmiljø, kunnskaps- og informasjonssamfunnet og internasjonal arbeidsdeling. Fordeling av goder Hovedområdet fordeling av goder handler om makt og fordelingsspørsmål i forhold til politiske ideologier. Det dreier seg også om lagdeling, klasser, sosial ulikhet og mobilitet.
POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER
Politiske prosesser og institusjoner
Hovedområdet politiske prosesser og institusjoner handler om politisk innflytelse og sammenhenger mellom verdier og politiske handlinger i Norge. Formelle trekk ved politisk virksomhet og massemedienes rolle som politisk aktør inngår i hovedområdet.
Demokrati og medborgerskap
Hovedområdet demokrati og medborgerskap dreier seg om kontinuitet i og brudd på demokratiske tradisjoner og nødvendige betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer. Det handler også om urfolks, nasjonale og etniske minoriteters stilling innenfor demokratiet.
Internasjonale politiske systemer og aktører
Hovedområdet internasjonale systemer og aktører handler om politiske systemer, avtaler og viktige internasjonale aktører. Makt og maktbruk i mellomstatlige forhold inngår i hovedområdet. Medienes innflytelse i internasjonal politikk er også sentralt. Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter Hovedområdet internasjonale samarbeidsforhold og konflikter dreier seg om samarbeidsformer og regionale og globale konflikter. Det omfatter problemstillinger knyttet til fred, sikkerhet og miljø.
Menneskerettighetenes verdigrunnlag
Hovedområdet menneskerettighetenes verdigrunnlag handler om utviklingen av menneskerettighetene og det etiske og juridiske grunnlaget for menneskerettighetene. Viktige erklæringer og konvensjoner i internasjonal politikk inngår i hovedområdet.
Menneskerettighetene i politisk praksis
Hovedområdet menneskerettighetene i politisk praksis dreier seg om å analysere årsaker til brudd på menneskerettighetene. Institusjoner som fremmer og håndhever menneskerettighetene, inngår i hovedområdet, likeledes tiltak som kan forhindre brudd på menneskerettigheter.
|