Jan Kjærstad på Fagerborg

Jan Kjærstad besøkte klasse 1E 26. oktober 2010.

Bakgrunnen for besøket var at klassen hadde lest novellen Blues av Jan Kjærstad. Og en entusiastisk norsklærer Anne-Berit Leganger gjorde at Kjærstad var villig til å komme på klassebesøk.

Kjærstad begynte å skrive forholdsvis sent. Først leste han bøker i 10 år På skolen var han dårlig til å skrive stil og han skrev heller ikke dikt eller dagbok. I følge Kjærstad tenkte han ikke én selvstendig tanke på videregående.

Jan Kjærstad mente at det er et privilegium å være forfatter, et fabelaktig yrke som gir deg stor frihet, men ikke store inntekter.

Forfatterskapet startet med at Kjærstad reiste til Nice og deretter til Korsika for å skrive. Den første teksten han sendte til flere forlag endte med refusjon. Men en forlagsredaktør oppmuntret ham til ikke å gi opp.

Kjærstad debuterte i 1980, 26 år gammel, med novellesamlingen Kloden dreier stille rundt. I denne samlingen finner vi novellen Blues. Novellen handler om en jente som bommer og velger feil person. Kjærstad spilte på den tiden Rythm and blues i det han betegnet som ”et halvdårlig kjellerband”. Jan Kjærstad forklarte både intertekstualitet (trekker inn mytisk stoff eller tekster fra verdenslitteraturen) og verbet alludere (peke på annen litteratur).

Tittelnovellen i Kloden dreier stille rundt er både tradisjonell og eksperimentell. Den handler om 6 gutter og 6 jenter og nettet av relasjoner mellom dem. I dag via internett handler det også om lenker og relasjoner. Alt er mulig når man skriver skjønnlitteratur.

Kjærstad viste modellen for en tradisjonelt oppbygd novelle med begynnelse, midt og slutt og eksempel på en novelle av Ernest Hemingway som bare skrev ”midten” og der 7/8 del av novellen ligger skjult som et isfjell, såkalt undertekst.

Ved siden av Jon Bing var Jan Kjærstad den første forfatteren i Norge som brukte datamaskin (i 1982).  Han skrev og noterte ideer på trikkebilletter, i margen på en bok han leste eller på en kvitteringslapp. Historiene han kommer opp med ligger og gjærer i underbevisstheten. Tekstene må skrives om igjen flere ganger. Her viste Kjærstad til novelleforfattere som Kjell Askildsen, Hans Herbjørnrud og Øystein Lønn. Askildsen har uttalt: Det er en vellykket arbeidsdag, hvis jeg har strøket 2 adjektiver.

Kjærstad var fornøyd hvis to setninger ble stående etter en arbeidsdag. På romanene sine bruker Kjærstad ca. 3 år. I skriveprosessen gjelder det å kjempe mot klisjeene.

Kjærstad har lest og likt bøkene til John Steinbeck, som skriver morsomme historier med fantastiske og fargerike karakterer. En annen favoritt er Joseph Conrad: Mørkets hjerte/Heart of darkness.

Hva gjorde inntrykk på 1 E i møtet med Jan Kjærstad?

Det første han sa var at han hatet forfatterbesøk, da han selv gikk på videregående. Det betyr at han anstrengte seg og holdt spenningen oppe i hele økten. Han snakket slik at jeg forsto hva han mente og ga oss mange gode råd.

Jeg har alltid trodd at forfattere var genier på skolen og spesielt i norsk. Men Kjærstad fortalte at han var ganske dårlig i norsk. I 2001 vant han Nordisk råds litteraturpris for romanen Oppdageren. (Hele trilogien Forføreren, Erobreren og Oppdageren skal nå filmes).

Først 10 år etter at han begynte å lese systematisk, fikk han utgitt sin første bok.

Det faktum at han så på det som en vellykket dag, når han hadde skrevet to linjer, var interessant. Det forteller nemlig mye om hvordan ikke bare tankene, men hvordan man får risset dem ned på papiret,  har utrolig mye å si for fortellerkunsten.

Meningen med novellen ”Blues” var å skrive om en selvsikker jente som tar feil. Musikksjangeren blues ga Kjærstad inspirasjon, fordi han dro rundt i Norge med et band og spilte blues på den tiden.

Det var mest spennende å høre om hvordan novellen ”Kloden dreier stille rundt” og ”Blues” var bygget opp, og hva som gjorde at han ville skrive om disse temaene. Jeg synes også det var flott at han fortalte om de forskjellige skrivemodellene for en novelle og om andre forfattere som han var inspirert av, slik at han ikke bare snakket om seg selv.

Hele siste del av økten fikk elevene stille spørsmål. For meg var det overraskende at han ville ha endret på mange ting i novellen ”Blues”, hvis han skulle skrive den i dag. Fokuset på kvinnen i novellen og en del gjentakelser ville han ha luket bort. Dessuten har han forandret skrivestil i løpet av et nesten 30 års forfatterskap.

Det kom som et sjokk på meg det han sa om at 50 % av historien kommer fra leseren. Man lager bilder inne i hodet og fyller opp de tomme linjene. Jeg synes blant annet ”Blues” er et godt eksempel på dette.

Jan Kjærstad sammenlignet skriveprosessen med en vev (ordet tekst kommer av ordet vev). Først kladdet han handlingen, så vevde han inn virkemidler, budskap og andre detaljer.

Kjærstad var gavmild. Ivan fikk en bok av Kjærstad, siden han nettopp hadde hatt bursdag – boka heter ”Jeg er brødrene Walker”.

Han hadde ikke vært spesielt flink på skolen eller lesehest. Jan Kjærstad motiverte oss til ikke å gi opp. Da jeg trodde dagen ikke kunne bli bedre, fikk jeg plutselig en signert bok av selveste Jan Kjærstad.

Kjærstad begynte å skrive sent i livet. Han ga oss håp til ikke å gi opp og brukte også mye humor i foredraget sitt.

Kjærstad sammenlignet det å få JA fra et forlag med seier i OL.

Vi ungdommer måtte komme oss ut av skallet og skjønne hvor smarte og intelligente vi er. Dette ga meg selvtillit til å gå videre med ting jeg har lyst til å utvikle.

Det gjorde inntrykk på meg at Kjærstad var fast bestemt på at jenter og damer var mest smarte og flinke. Han fortalte at han syntes det var dumt at mange jenter har dårlig selvtillit sammenlignet med gutter. Jenter opplever enda mer press enn gutter i ungdomstiden, og jeg synes det er interessant at Kjærstad har oppdaget og lagt merke til dette.